En interaktiv gjennomgang av hvordan ordinære og bestridte krav kunne gå til Statens innkrevingssentral, rettsgebyr og trekk i lønn eller ytelser – og om enkelte krav manglet tilstrekkelig faktisk eller rettslig grunnlag.
Kjernen i kontrollspørsmålet er om standardiserte kostnader og ett rettsgebyr kunne kreves uten tilstrekkelig individuell vurdering, og hvilke følger dette fikk for skyldnere.
Den tidligere analysen hevdet at én NRK-lisens kunne utløse ett rettsgebyr, deretter standardisert trekk i lønn eller trygd. Når kravet var lavere enn 5 000 kroner, viste materialet til et standardtrekk på 1 300 kroner per måned.
Kontrollen retter seg særlig mot hjemmel, individuell beregning, bokføring og skillet mellom gebyr, kostnad og inntekt.
Uttrykket brukes her som en kontrollkategori for krav der selve grunnlaget, skyldneren, beløpet eller tvangskraften bestrides – ikke som en fastslått juridisk konklusjon.
Finnes hendelsen, ytelsen eller avtalen som kravet bygger på?
Er kravet knyttet til rett person, korrekt periode og dokumentert beregning?
Finnes hjemmel for hovedkrav, tillegg, gebyr, renter og tvangsinnkreving?
Flyten viser aktørene og overgangene som den tidligere versjonen undersøkte.
Velg et trinn eller start automatisk avspilling. Eksempelet er pedagogisk og viser den undersøkte modellen, ikke et vedtak i en bestemt persons sak.
Tallene nedenfor gjenskaper beregningsmodellen fra den tidligere versjonen. Skyvefeltene lar deg kontrollere forutsetningene selv.
SUM 2012–2014 = 948,6 MILL. KR
Scenario = krav per år × år × mulig feilbeløp. Dette er ikke et fastslått erstatningskrav.
Juster verdiene for å se hvordan mulig feilbeløp og følgeutgifter kan slå ut for én person.
Summen er mulig feilaktig del + valgte følgeutgifter. Selve trekket vises separat fordi det også kan inneholde et legitimt hovedkrav.
Tall og beskrivelser nedenfor er hentet fra den tidligere prosjektanalysen og må leses sammen med underlagsdokumentene.
NRK kunne legge til 15 prosent ved manglende betaling av kringkastingsavgiften.
Den opprinnelige årlige finansieringen av SI-oppdraget ble oppgitt til rundt 6 millioner kroner.
For perioden 2014–2017 viste analysen langt høyere årlige beløp.
En svært høy andel av fakturert lisens og tillegg ble bokført som inntekt.
Oppgitt tapsnivå for 2014–2018, mot 0,17 prosent i en privat sammenligning.
Avsetningen ble oppgitt til 345 millioner kroner. Analysen pekte også på lisenskrav knyttet til oljeplattformer.
Utgangspunktet er en konkret vurdering av inntekt, nødvendige utgifter og betalingsevne.
Den tidligere analysen viste til 1 300 kroner per måned for krav under terskelen og stilte spørsmål ved den individuelle prøvingen.
Sammenstillingen var et sentralt kontrollpunkt i tidligere versjon.
Samlet refusjon knyttet til perioden som ble analysert.
Oppgitt renteinntekt for 2013–2014.
Tidslinjen gjengir organisatoriske overganger og personkoblinger som ble løftet frem i den tidligere analysen.
Bakgrunnen for Statens innkrevingssentral og Per M. Waages rolle ble knyttet til Justisdepartementet.
Analysen fulgte den langvarige lederrollen gjennom utviklingen av SI og innkrevingsmodellen.
Forvaltningsansvaret for SI ble flyttet fra Justisdepartementet til Finansdepartementet.
SI ble en del av Skatteetaten. Dette markerte en ny organisatorisk fase.
Den tidligere siden trakk frem Geir Waage, sønn av Per M. Waage, i forbindelse med Rana kommune.
Tidligere analyse vurderte at budsjettfullmakter kunne regulere bruk av inntekter, men ikke i seg selv gi hjemmel til å opprette nye krav mot skyldnere.
Sammenligningen 2018–2025 viser hvordan bemanning og lønnskostnader utviklet seg etter at lisensordningen ble avviklet.
Dokumenteksemplene synliggjør skillet mellom det ordinære lisenskravet og det som senere ble lagt til i innkrevingen.
Eksempelet fra den tidligere siden viste 21 øre som underliggende rest og ett rettsgebyr på 860 kroner.
Den ordinære fakturaen er startpunktet. Kontrollbehovet oppstår når et forfalt krav kobles til standardiserte kostnader og tvangstiltak.